Utøyastudien

Det 15 år siden AUFs sommerleir på Utøya var mål for de verste terrorhandlingene på norsk jord i fredstid. I angrepet ble 69 mennesker drept. Utøyastudien handler om hvordan terroren har påvirket liv og helse for de som overlevde, og foreldrene deres.

TERROR RAMMER NORGE. Rosetog i Oslo, her fra Rådhusplassen. Store menneskemengder samlet seg på Rådhusplassen.
FOTO: KRISTER SØRBØ/VG

Om Utøyastudien

Siden 2011 har forskere ved Utøyastudien på NKVTS fulgt de overlevende etter terroren på Utøya og deres foreldrene/omsorgsgivere, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Ofrene fra Utøya med familier har blitt intervjuet av helsepersonell om deres opplevelser og reaksjoner under og etter terrorangrepet ved fire ulike tidspunkt mellom 2011 og 2020.

Hittil har det blitt gjennomført over 2000 intervjuer over hele landet.
Forskningen har generert viktig kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvenser for rammede overlevende og foreldre/omsorgsgivere. Fokusområder i forskningen har blant annet vært:

psykiske og fysiske symptomer
kontakten med hjelpeapparatet
sosial støtte
skoleprestasjoner og skolens ivaretakelse
opplevelse av positive personlige endringer (posttraumatisk vekst)
avhørserfaringer
betydningen av voldsoffererstatning
bruk av hjelp
erfaringer med media
omfang og innvirkning av hatefulle ytringer og trusler i etterkant av terroren

NKVTS ønsker å forstå langtidseffekter av terror, og forskningsprogrammet pågår fortsatt.

Resultater

Utøya-studien har generert over 60 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, rapporter til rammede og helsemyndighetene.

Se alle resultater

Prosjektgruppen jobber også internasjonalt for å bedre kunnskap og praksis knyttet til oppfølging av rammede av terror i Europa og verden som helhet.

I forbindelse med den fjerde intervjurunden samarbeidet vi med brukerpanelet for å gi så mange mulig sjansen til å delta. Sammen jobbet vi frem en informasjonsfilm om studien som ble brukt aktivt i rekrutteringen av deltakere.

Deltakere ønsket også at vi så nærmere på søvn og fysisk aktivitet, vi har derfor samarbeidet med NTNU for å måle dette på en så god måte som mulig, med bruk av aktivitetssensorer. For at deltakerne skulle få god informasjon laget vi en instruksjonsvideo om hvordan gjennomføre aktivitetsmålingen.

Aktuelt

Digital heldagskonferanse: Å leve videre etter terroren 22. juli 2011. Hva har vi lært og hva trenger du å vite?
1. juni arrangerte vi den digital heldagskonferansen Å leve videre etter terroren 22. juli 2011. Hva har vi lært og hva trenger du å vite?, der vi oppsummerer ti år med forskning.
Konferansen kan du se her.

Oppsummeringsrapport fra fjerde intervjurunde
Rapporten med foreløpige resultater fra den fjerde intervjurunde (2019/2020) er nå lansert, les den den her.

Kunnskap fra Utøyastudien
I boken «Å leve videre etter katastrofen» har vi oppsummert kunnskap fra de tre første intervjurundene på norsk. Kunnskapen har også gitt opphav til over 60 artikler utgitt i nasjonale og internasjonale tidsskrifter, til rapporter til berørte, tilbakemeldinger til helsemyndighetene.

Nasjonal støttegruppe etter 22. juli arrangerer samlinger for overlevende og etterlatte
I høst vil Utøyastudien være tilstedet ved de regionale og nasjonale samlingene for overlevende arrangert av den nasjonale støttegruppen etter 22. juli. På samlingene vil vi presentere resultater fra den fjerde intervjurunden. For mer informasjon om samlingene, program og påmelding, se her: Støttegruppen 10 år etter

Følg Utøyastudien på Facebook
På Facebook-siden «Utøyastudien – Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress» finner dere kontinuerlig oppdateringer fra studien.

Støttespillere og samarbeidspartnere

Utøyastudien ville ikke vært mulig uten det gode samarbeidet vi har hatt med AUF og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli siden høsten 2011 og frem til i dag.

Vi er også takknemlige for vårt gode samarbeid med Senter for krisepsykologi som siden terrorangrepet har forsket på de helsemessige konsekvensene av å miste barn, søsken eller nære venner i et terrorangrep og betydningen av riktig helsehjelp. Les deres oppsummering av funnene fra fjerde datainnsamling her.

Kontakt oss

Grete Anita Dyb

Leder for Utøyastudien
Tlf: +4795435022
E-post: grete.dyb@nkvts.no

Synne Øien Stensland

Nestleder for Utøyastudien
Tlf: +4790558009
E-post: synne.stensland@nkvts.no

Synne er forskningsleder for Seksjon for katastrofer og migrasjon, barn og unge, barnelege, og professor i medisin (Forsker I). Hun har bred erfaring fra klinikk og forskning med rammede etter terror, kriser og katastrofer, samt barndomstraumer.

Synne leder studien PATHWAYS om betydningen av barndomstraumer for barn og unges helse, fungering og behov for helsehjelp. Hun leder også Covid-hospital studien med sykehuspersonell under Covid-19 pandemien, og et forskningsprosjekt ved NKVTS og Universitetet i Oslo som omhandler psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina.

Kristin Alve Glad

Forsker i Utøyastudien
Tlf: +4791147051
E-post: k.a.glad@nkvts.no

Kristin er klinisk psykolog med doktorgrad i psykologi, og jobber som forsker ved NKVTS. Hun har mange års erfaring både i klinikk og forskningsfeltet med utsatte for vold og traumer.

Kristin har også vært involvert i studien om terrorangrepet 25. juni, Tsunamien i 2004, Alexander Kielland-ulykken i 1980, og implementering av kunnskapsbasert traumebehandling.

Molly Carlyle

Forsker i Utøyastudien
Tlf: +4793852781
E-post: molly.carlyle@nkvts.no

Molly har doktorgrad i psykologi, og jobber som forsker ved NKVTS. Hennes forskning har fokusert på sammenhengen mellom stress, traumer og rusproblemer hos unge og voksne, samt utvikling av nye integrerte behandlingsmetoder. Ved NKVTS jobber hun også med prosjekter knyttet til psykososial oppfølging av barn og unge flyktninger fra Ukraina, og implementering av traumebehandling i rusfeltet.

Monica Baumann-Larsen

Forsker i Utøyastudien
E-post: monica.baumann-larsen@nkvts.no

Anne Lie Andreassen

Forskningsrådgiver i Utøyastudien
Tlf: +4799007908
E-post: a.l.andreassen@nkvts.no

Anne Lie er spesialsykepleier og forskningsrådgiver ved NKVTS. Hun har i mange år jobbet både i klinikk og i forskningsfeltet med utsatte for vold og traumer, blant annet veteraner.

På NKVTS har hun også vært involvert i forskningsprosjekter om tsunamien i 2004, 25. juni-terroren, brannen på Scandinavian Star, TRUST-studien om utsatte for seksuelle overgrep, utvikling av traumebehandling for barn og unge i kommunale tjenester og Alexander Kielland-ulykken.

Tore Wentzel-Larsen

Statistiker i Utøyastudien
Tlf: +4797638582
E-post: tore.wentzel-larsen@nkvts.no

Tore er statistiker og har arbeidet i en rekke prosjekter ved NKVTS og RBUP siden 2010. Før det arbeidet han blant annet ved Haukeland universitetssykehus, der han fortsatt er involvert i en del prosjekter. Tore jobber også sammen med forskere på Senter for omsorgsforskning ved NTNU.

Lise Eilin Stene

Forsker i Utøyastudien
Tlf: +4798044817
E-post: lise.stene@nkvts.no

Lise er lege med doktorgrad i samfunnsmedisin, og jobber som forsker ved NKVTS. Hun har vært prosjektleder for PROTECT, et internasjonalt forskningsprosjekt med formål å utvikle kunnskap for å styrke helsetjenestens beredskap mot terrorangrep og lignende katastrofer.

Lise har vært involvert i forskningsprosjekter om terrorangrepet på Utøya, terrorangrepene i Paris, Nice og Brussel, samt utvikling og forbedring av psykososiale tjenester for utsatte for ulike typer vold og traumer, og berørte etter Alexander Kielland ulykken.