Utøyastudien

Hva er Utøyastudien?

Utøyastudien har gitt viktig kunnskap om rammedes erfaringer, liv og helse etter angrepet, både om belastninger, motstandskraft (resiliens), behov for hjelp og støtte, og hva som kan bidra til god hjelp og oppfølging. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne gi rammede etter kriser og katastrofer bedre hjelp, både nå og i fremtiden.

Terrorangrepet på Utøya 22. juli, 2011 var et angrep på AUFs sommerleir, samfunnet vårt og våre felles verdier. Terroristen ønsket å ramme Arbeiderpartiet og AUF på grunn av sin politiske motstand mot dem.

Siden 2011 har Utøyastudien fulgt de som overlevde angrepet og foreldrene deres. Studien er i internasjonal sammenheng blant de mest omfattende og langvarige studiene etter et terrorangrep.

NKVTS utfører også en tilsvarende studie på de ansatte som overlevde bombeangrepet i Regjeringskvartalet.

Hvorfor finnes Utøyastudien?

Hensikten med Utøyastudien er å kartlegge hvordan terrorangrepet har påvirket livet og helsen hos de som overlevde og deres omsorgsgivere over tid, slik at rammede kan få best mulig hjelp og oppfølging. Målsetningen er at kunnskapen fra studien vil kunne bidra til bedre hjelp og oppfølging av mennesker som rammes av kriser og katastrofer i fremtiden – både i Norge og internasjonalt.

Utøyastudien har fulgt de overlevende siden 2011

Høsten 2011 startet NKVTS en omfattende studie om opplevelsene og reaksjonene til de som var på Utøya 22. juli og foreldrene/omsorgsgiverne deres, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Overlevende og omsorgsgivere har blitt intervjuet av helsepersonell om deres opplevelser og reaksjoner under og etter terrorangrepet ved fire ulike tidspunkt mellom 2011 og 2020.

Hittil har det blitt gjennomført over 2000 intervjuer over hele landet.

Utøyastudien er utviklet i nært samarbeid med AUF og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, og er finansiert av norske myndigheter.

Tidligere datainnsamlinger (T1–T4)

Alle som ifølge politiets lister var på Utøya under terrorangrepet (som var over 13 år i 2011), og deres foreldre/omsorgsgivere til de som var under 33 år, ble invitert til å delta i første fase av studien. De som deltok og som ikke reserverte seg underveis, ble invitert til å delta videre i andre, tredje og fjerde runde.

Til sammen har 398 (79 %) av de 502 som overlevde terroren på Utøya (hvorav enkelte var på landsiden) deltatt på en eller flere av datainnsamlingene i studien.

I fjerde datainnsamling i studien, 8,5 år etter terrorangrepet, deltok 289 som overlevde terroren på Utøya eller som befant seg på landsiden. I tillegg deltok 318 foreldre/omsorgsgivere.

Tabell 1. Deltagere i studien fra første til og med fjerde intervjurunde

T1 = 4-5 måneder etter angrepet, T2 = 14-15 måneder etter angrepet, T3 = 30-31 måneder etter angrepet, T4 = 8.5 år etter angrepet

Hva har vi undersøkt?

Forskningen har frembrakt viktig kunnskap om helsemessige og sosiale konsekvenser for de som overlevde angrepet og deres omsorgsgivere.

Fokusområder i forskningen har blant annet vært:

Individ

• psykiske, fysiske og atferdsmessige reaksjoner og helseplager
• opplevelser av positive personlige endringer etter traumet (posttraumatisk vekst)
• erfaringer med avhør

Sosiale forhold og relasjoner

• sosial støtte og barrierer for å ta imot støtte
• erfaringer med media
• omfang av hatefulle ytringer og trusler i etterkant av terroren, og hvordan dette har påvirket de berørte

Hjelpeapparat og samfunn

• kontakt med og bruk av hjelpeapparatet
• betydningen av voldsoffererstatning
• konsekvenser for utdanning, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse

I forbindelse med den fjerde intervjurunden ønsket deltakerne at vi skulle se nærmere på søvn og fysisk aktivitet. Derfor samarbeidet vi med NTNU om å undersøke dette ved hjelp av aktivitetssensorer. Over 230 deltakere bidro ved å bruke en aktivitetssensor i én uke. I videoen nedenfor kan du se hvordan søvn og fysisk aktivitet ble målt.

Se film om måling med aktivitetssensor under.

Hvordan har vi arbeidet?

Gjennom de fire datainnsamlingene har deltakere og intervjuere gjennomført over 2000 intervjuer over hele landet.

Vi har samarbeidet med andre forskningsmiljøer og forskningsprosjekter for å få mer kunnskap ut av dataene og unngå at deltakerne må svare på de samme spørsmålene flere ganger.