Skal avdekke psykiske stressbelastninger blant unge flyktninger
For første gang skal forskere fra NKVTS og UiO teste ut systematisk kartlegging av psykiske og sosiale forhold og hjelpebehov blant barn og unge som nylig er ankommet som flyktninger fra Ukraina.
– Vi vet at den første tiden etter at et barn er bosatt på et nytt sted, er veldig viktig for hvordan barnet tilpasser seg og trives. Det er mye vanskeligere å tilpasse seg et nytt land og en ny kultur, når man er stresset, engstelig og redd, sier Akiah Ottesen. Hun er psykologspesialist og forsker ved NKVTS. Hun samarbeider om kartleggingen med ansatte fra UiO, FHI og RVTS Øst.
Kan bidra til tidligere hjelp
Krig og flukt gir mange forskjellige stressreaksjoner. En systematisk kartlegging av psykososiale forhold og helserelaterte stressreaksjoner hos alle barn og unge, gir økt oppmerksomhet mot barnas reaksjoner på vanskelige hendelser. Kartleggingen kan på den måten bidra til tidligere hjelp fra hjelpeapparatet. Forutsetningen er rask avklaring og igangsetting av tiltak etter kartleggingen.
– Noen spør om hvorfor barnas psykiske tilstand skal undersøkes tidlig. De tenker kanskje at plagene går over av seg selv. Mitt svar til det, er at kartlegging og tidlige tiltak kan virke forebyggende på langvarig psykisk uhelse, men kan også virke lindrende der og da, sier Ottesen.
Ønsker noen å snakke med
En del av bakgrunnen for at Ottesen og kollegaer utviklet kartleggingsskjemaet som de nå skal teste ut, er en pilotstudie av ukrainske flyktningers tanker om psykisk helse og hjelpebehov, som NKVTS publiserte i vår. Den viste at over halvparten av de spurte ønsket hjelp til å håndtere psykiske reaksjoner etter ankomst til Norge. Flere snakket om barnas reaksjoner og hjelpebehov og var positive til kartlegging.
– Vi har også erfaring med at kommuner ønsker å kunne kartlegge barn og unge, men at det er stor variasjon i verktøy som brukes, sier Ottesen.
Hun fremhever at det mangler forskningsbasert kunnskap om hvordan vi best mulig kan identifisere barn og unge med behov for hjelpetiltak rettet mot psykisk uhelse tidlig etter ankomst. En konsekvens av det blir sprikende faglige råd og tiltak, både nasjonalt og internasjonalt.
Tester skjemaene i fem kommuner
For å gjennomføre forskningsprosjektet samarbeider forskerne med fem utvalgte kommuner på Østlandet. De interesserte kommunene vil få opplæring og deretter iverksette systematisk kartlegging av psykososiale forhold og hjelpebehov raskt etter bosetting.
– Vi ønsker å undersøke hvordan dette oppleves for de som gjennomfører kartleggingen. Samtidig får vi oversikt over hvor mange barn og ungdom som bekrefter moderat til alvorlige psykiske eller stressrelaterte plager i kartleggingsskjemaet, sier Ottesen.
I løpet av studieperioden vil forskerne intervjue kommuneansatte om deres erfaringer med å bruke kartleggingsskjemaene. De vil særlig være interessert i eventuelle barrierer for bruk.
Litt om instrumentet
Kartleggingsskjemaene, The Psychosocial assessment of refugees in reception phase, child version (PAIR-C) and child and adolescent version (PAIR-CA), er et sett med spørsmål om flyktningenes psykiske helse. Det er utviklet av forskere ved NKVTS, i samarbeid med Folkehelseinstitutt (FHI) og et internasjonalt rådgivende utvalg. Ottesen forteller at spørsmålene er blant annet basert på tidligere valideringsstudier.
– Skjemaet tar hensyn til kulturelle og kontekstuelle forhold. Det er kort og gir tydelig anbefalinger om tiltaksnivå gjennom et triage-system slik at den kan brukes i kommunale tjenester både nasjonalt og internasjonalt, sier Ottesen.
Triage er et fransk ord for sortering og er en prosess for raskt å prioritere behandling av pasienter etter hvor alvorlig deres tilstand er og hvor mye det haster å sette inn tiltak. Ved tre nivåer av triage deles pasientene inn i gruppene «akutt», «kan vente, men anbefales oppfølging» og «trenger ikke behandling».
Kartlegges i samtale
Kartleggingsskjemaene skal helst fylles ut av kommuneansatt i samtale med flyktningen. Der det ikke er tolk tilgjengelig, er det mulighet for selvutfylling. Skjemaet finnes i en versjon for barn fra 6-18 år og en versjon for barn under seks år, der foreldre blir spurt.
– Dette er et godt utgangspunkt for samtale med foreldrene om barnas psykiske helse, reaksjoner og hjelpebehov, sier Ottesen.
Studien er finansiert av midler fra det medisinske fakultet ved UiO.