Tester systematisk kartlegging av psykisk helse hos unge ukrainere
Ansatte i tre kommuner er nå godt i gang med å teste en ny, systematisk kartlegging av psykisk helse hos nyankomne barn og unge fra Ukraina. Før nyttår skal resultatene være klare.
– De kommuneansatte er engasjerte og oppriktig glade for at det endelig finnes et verktøy som lar dem jobbe systematisk for å kartlegge den psykiske helsen til unge flyktninger. Vi er alle veldig spente på resultatene fra studien, sier forsker og psykologspesialist Akiah Ottesen ved NKVTS. Hun leder prosjektet som skal avdekke psykiske stressbelastninger blant unge flyktninger.

Kommer til å klare seg
Europa opplever nå den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Over 6 millioner mennesker har forlatt Ukraina. Nesten 60 000 av disse har fått midlertidig beskyttelse og er bosatt i norske kommuner.
– Alle har opplevd tap i en eller annen form. Mange er svært bekymret for sitt land og folk, og noen har opplevd alvorlige traumer før, eller i løpet av krigen. De er i en krisesituasjon, og selv enkeltvis kan opplevelsene ha stor innvirkning på psykososial helse og oppfølgingsbehov, sier Ottesen. Hun understreker imidlertid at hvis flyktningene får den hjelpen de trenger til riktig tid, kommer de fleste til å klare seg godt.
I Norge er det kommunene i samarbeid med spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for å gi nødvendig helsehjelp til innbyggerne. Alle kommunene som er med i prosjektet har fått opplæring i bruk av kartleggingsverktøyet.
Identifisere dem som trenger hjelpen mest
Ottesen sier at prinsippene for å følge opp barn og familier utsatt for krig, katastrofer og kriser er enkle.
– Først må man avdekke hvem som trenger hjelp og hva de trenger av støtte og behandling over tid. Deretter bør man sørge for nødvendig helsehjelp på laveste effektive innsatsnivå. Til sist må man sørge for oppfølging over tid, sier Ottesen.
Tidligere flyktningkriser og andre katastrofer viser likevel at vi ikke klarer å identifisere og hjelpe dem som trenger hjelpen mest.
– En viktig årsak til det, er at vi mangler nyttige, kunnskapsbaserte verktøy som kan hjelpe helsearbeidere å avdekke barn og unges psykososiale hjelpebehov tidlig. Vår påstand er at dette kartleggingsskjemaet gjør det, sier Ottesen.
Anbefaler chatbot

Den Ukrainske psykologiprofessoren Iryna Frankova måtte flykte fra Ukraina og jobber nå både ved Bogomolets National Medical University i Kiev og ved Vrije Universite i Amsterdam. Under seminaret «Helse for Ukraina», som Det medisinske fakultet ved UiO arrangerte 14. september, presenterte hun europeiske prosjekter som har som mål å tilby psykososial oppfølging for ukrainske flyktninger.
– Prosjektet U-RISE har blant annet utviklet et digital chatbot som kan brukes av hvem som helst, hvor som helst. Ved behov for psykososial støtte kan flyktningen bruke chatboten på Telegram til å snakke med en interaktiv tjeneste som gir korte og presise råd og veiledning ved for eksempel søvnvansker, overveldende stressreaksjoner eller overdreven bekymring.
Chatboten er tilgjengelig på ukrainsk, russisk eller engelsk. Tjenesten brukes allerede av nærmere 100 000 ukrainere i Europa og er et lettfattelig og lett tilgjengelig tiltak som yter psykologisk førstehjelp.
– Det er et godt alternativ for ukrainske flyktninger som har behov for psykososial støtte men ingen pågående tilbud. Jeg anbefaler alle norske kommuner å tipse sine flyktninger om å teste ut den tjenesten, sier Ottesen.
Også psykologer blant flyktningene
Blant de som har flyktet fra krigen i Ukraina er det også mange som har arbeidet med psykisk helse i hjemlandet. De har ikke autorisasjon til å jobbe som behandlere i Norge.
Ottesen forteller at de i Nederland har laget et initiativ som kobler ukrainske flyktninger med ukrainske hjelpere gjennom programmet Empatia. Her kan ukrainske helsearbeidere få hjelp til å komme ut i arbeidslivet slik at de kan bidra med helsehjelp til sine medflyktninger. I tillegg har de raskt kommet i gang med en løsning der ukrainske psykisk helsearbeidere kan utøve sitt yrke i Nederland under veiledning fra nederlandsk helsepersonell.
– Noe av det viktigste for tilpasning, integrasjon og velvære er å være tilknyttet arbeidsliv og kjenne at man kan bidra med meningsfull aktivitet. Når mange av flyktningene fra Ukraina har behov for psykisk helsehjelp, gjerne på sitt eget språk og uten tolk, hadde det vær fint å få til en slik ordning også her i landet, sier Ottesen.