Vi trenger oversikt over katastroferammede
I begynnelsen av februar leverte vi to kronikker til Aftenposten og Dagens Medisin om at krisehåndtering bør styrkes. Les kronikkene her.
Norsk krisehåndtering er ikke i krise, men må styrkes
For 45 år siden omkom 123 arbeidere i Kielland-ulykken. De 89 overlevende, pårørende og andre berørte fikk lite eller ingen oppfølging i tiden etterpå. I 2024 utga vi en undersøkelse som viste at berørte fortsatt strever med uforholdsmessig mye psykiske helseplager og redusert livskvalitet. En trøst er at vi har lært; berørte av kriser og katastrofer skal i dag få mye bedre oppfølging enn etter Kielland-ulykken.
Dessverre er ikke det alltid tilfelle. Kristine Meek beskriver hvordan hjelpen sviktet for mange berørte av terrorangrepet 25. juni 2022, i sin kronikk 29.01.25.
Manglende oversikt og dokumentasjon
utfordring er at vi mangler systemer for å få oversikt over rammede og hjelpen de trenger. I prosjektet «EASE» samarbeider vi med 20 kommunale kriseteam om psykososial oppfølging. Deres registering av berørte og dokumentasjon av hjelp skjer med alt fra papirskjemaer, excel-ark, meldingssystemer og helsejournaler. Systemene er ikke egnet til å ta imot informasjon fra nødetater, koordinere helsehjelp, interkommunalt samarbeid, eller oversikt over berørte av en spesifikk hendelse. Det finnes plattformer som kan brukes, som Fiks-plattformen til KS, men trengs ressurser til å utvikle og implementere. Dette er en forutsetning for å opprette et nasjonalt katastroferegister, som Totalberedskapskommisjonen anbefaler.
En helhetlig helseberedskap
For å sikre at psykososial oppfølging prioriteres trengs tydeligere retningslinjer enn i dag. Ikke alle kommuner gir proaktiv oppfølging over tid, slik retningslinjene anbefaler. Psykososial støtte må inkluderes i det sentrale beredskapsarbeidet. I Helseberedskapsmeldingen har helseberedskapen blitt omstrukturert, men det er uklart hvem som tar ansvar for psykososial beredskap og oppfølging. Det legges planer for og øves på håndtering av krig, pandemi, atomhendelser og legemiddelmangel, men ikke oppfølging av berørtes psykiske helse.
Norsk krisehåndtering er ikke i krise, men kan forbedres. Med nye sikkerhetsutfordringer, krig og klimaforandringer, vil flere rammes av kriser og katastrofer. For å forebygge og lindre konsekvensene, må vi sikre bedre hjelp til alle berørte.
Oppsummering
- Manglende oppfølging: 45 år etter Kielland-ulykken får mange berørte av kriser fortsatt utilstrekkelig psykososial hjelp.
- Systemsvikt: Det mangler nasjonale systemer for å registrere, dokumentere og koordinere hjelpen til rammede.
- Manglende prioritering: Psykososial oppfølging blir ofte nedprioritert både lokalt og nasjonalt, til tross for anbefalinger fra helsemyndigheter.
- Løsninger: Bedre digitale løsninger, tydeligere retningslinjer og prioriteringer er nødvendig for å sikre helhetlig oppfølging.
Forfattere:
Harald Bækkelund, Forskningsleder
Lise Eilin Stene, Forsker I
Terror og katastrofer skjer, men det finnes ikke et nasjonalt katastroferegister
Når terror og katastrofer rammer, står vi overfor en kritisk utfordring: Hvordan kan vi best hjelpe de hardest rammede? Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig som ble godkjent i statsråd i januar løfter dessverre ikke behovet for et nasjonalt katastroferegister. Vi mener imidlertid at et slikt register kan være nøkkelen til å sikre at etterlatte, overlevende og deres familier får den hjelpen de trenger. Systematisk registrering vil styrke vår evne til å gi rett hjelp til rett tid til disse direkte rammede når de trenger det som mest. Dette er kjernen i god beredskap og samfunnssikkerhet.
De som trenger det mest over tid får ikke god nok hjelp
De siste 20 årene har blant andre terrorangrepene 22. juli 2011 (Regjeringskvartalet og Utøya), 10. august 2019 (al-Noor moskeen i Bærum) og 25. juni 2022 (Pride i Oslo), samt flodbølgekatastrofen i Sør – og Sørøst-Asia 26. desember 2004 og leirskredet i Gjerdrum 30. desember 2020 rammet norske borgere i og utenfor landegrensene våre. Mange av de rammede har valgt å dele sine erfaringer gjennom deltagelse i forskning for å bidra til kunnskapsutvikling og for å styrke psykososial oppfølging etter katastrofer. Forskningen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) tyder på at vi ikke klarer å hjelpe de som trenger det mest godt nok over tid.
Krever ekstraordinær innsats over tid
Terror og katastrofer medfører store menneskelige lidelser og materielle skader som utfordrer det vanlige hjelpe- og behandlingsapparatet og krever ekstraordinær innsats over tid. Hensikten med tilbud om psykososial oppfølging er å bidra til å mobilisere sosiale nettverk, forebygge og redusere psykiske, rusrelaterte, somatiske og sosiale problemer. Hendelsene varierer i omfang og alvorlighetsgrad og medfører store belastninger for overlevende, etterlatte og deres familier.
Behov for proaktive tiltak
Kunnskap om helsekonsekvenser etter katastrofer og kriser underbygger behovet for proaktive tiltak fra tidlig fase, samt oppfølging over tid. Utover konsekvensene av fysiske skader, varierer reaksjoner på traumatiske hendelser hos barn, ungdom og voksne fra forbigående stressreaksjoner, inkludert psykologiske og somatiske symptomer og atferdsendringer, til en rekke langvarige psykiske og fysiske helseproblemer og funksjonsnedsettelser. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst, depresjon, søvnvansker, hodepine og kroniske smerter rapporteres særlig hyppig blant overlevende og etterlatte. Slike vansker får ofte store, negative konsekvenser for fungering, skolegang, deltagelse i arbeids-, samfunns- og familieliv.
Må kjenne deres umøtte hjelpebehov
Motstandsdyktighet etter traumatiske hendelser er knyttet til i hvilken grad direkte rammede, familier og lokalsamfunn klarer å gjenopprette funksjon, følelse av trygghet og tilhørighet over tid. For å vite hvem vi skal bistå med tiltak etter slike hendelser må vi ha oversikt over hvem som er rammet og hva de trenger hjelp til fra tjenestene. Det har vi ikke et godt nok system for hverken i kommunene eller nasjonalt.
Helse- og samfunnsøkonomisk smart
Det er god samfunnsøkonomi å sørge for evidensbaserte psykososiale tiltak som er godt integrert i beredskapen. Helse- og samfunnsøkonomiske analyser av kostnader knyttet til katastrofer og kriser tyder på at de økonomiske kostnadene av slike traumatiske hendelser er omfattende. Eksempelvis overgår de estimerte kostnadene av PTSD kostnadene til utredning og behandling av flere store somatiske sykdomsgrupper, selv i et fredelig land som Norge.
Katastroferegister før neste katastrofe
Vi kan ikke hjelpe hvis vi ikke vet hvem som kan ha behov for bistand og oppfølging. Et katastroferegister vil bidra til å sikre det som også støttegruppene så tydelig etterspør; et likeverdig, proaktivt og velfungerende psykososialt oppfølgingssystem for de hardest rammede etter terror,- og andre katastrofer. Dette må være på plass før neste store hendelse treffer oss. For det gjør den. Vi har ingen tid å miste.
Forfattere:
Synne Øien Stensland, MD, PhD