– Det er fantastisk at vi har fått penger til å jobbe videre med prosjektet. Nå har vi midler til å skrive en stor forskningssøknad og å få til noe større internasjonalt, sier forskningsleder ved NKVTS, Synne Øien Stensland.

Starten på prosjektet

Siden Russland gikk inn i Ukraina i februar 2022, har en gruppe forskere og klinikere jobbet med hvordan barn, unge og familier kan få bedre hjelp mot stress- og traumerelaterte helseplager. Prosjektgruppen består av internasjonale forskere og klinikere fra Norge, Sverige, Litauen, Storbritannia og Ukraina.

– Vi har utviklet et verktøy for å kartlegge hva barna trenger; i krig, ved katastrofer og kriser. Verktøyet kan brukes i førstelinjen som flyktninghelsetjenestene, men også av de som jobber i primærhelsetjenesten i Ukraina. Det er dette verktøyet vi må teste i førstelinjen for å sikre at det er egnet til sitt formål, sier Stensland.

Må identifisere behovene

For å finne ut av hva barna har behov for, og gi best mulig tilpasset hjelp, har prosjektgruppen utviklet et verktøy som gjør det mulig for personell i førstelinjen å identifisere barn og familiers stress- og traumerelaterte hjelpebehov. Verktøyet er enkelt. Det hjelper ansatte med hva de kan si, hva det er lurt å spørre om, og hvordan de kan bruke det de finner ut av til å jobbe sammen med familiene og barna.

– Noen barn vil ha best av å få støtte fra familien sin. De trenger bare at foreldrene forstår hvorfor de reagerer som de gjør, samt å få hjelp til hvordan de kan støtte barna sine gjennom vanskene.

– Andre barn vil trenge litt mer. Kanskje de trenger å være en del av en gruppe og få hjelp til å forstå plagene sine selv. Kanskje de trenger at foreldrene også tar del i en gruppe for å forstå, men også for å få vite hva de kan gjøre for å hjelpe seg selv og barna sine. Mens andre barn igjen trenger traumebehandling, sier Stensland.

Er testet i Norge

Forskerne har tidligere testet ut bruk av kartleggingsverktøyet i norske kommuner. Helsepersonell i primærhelsetjenesten opplevde stor nytte av kartleggingsverktøyet i kliniske vurderinger og for å prioritere og målrette tiltak. De oppgav også at å bruke verktøyet forenklet kommunikasjon og henvisning på tvers av tjenester og mellom tjenestenivåer, som for eksempel henvisning til BUP.

– Vi er nødt til å teste ut om slik screening er nyttig og lar seg gjennomføre i krigsområder, samt hvilken støtte og hjelp primærhelsetjenesten trenger for å få det til, sier Øien Stensland.

Prosjektgruppen begynner å samle inn data i Ukraina i juni.

2,2 millioner ukrainske barn er flyktninger

Ukrainske barn utgjør omtrent 7,5 millioner. 2,2 millioner av disse er flyktninger i andre land, og mange av de gjenværende 5,3 millioner har blitt internt fordrevet. Krig og tvungen migrasjon har ført til splittede familier, vold og traumer som skader barnas helse, tilgang til omsorg, sikkerhet og beskyttelse.

– Behovet for helse- og psykososial støtte hos disse barna er kritisk, og eksisterende praksis har vist seg utilstrekkelig. Barn og unge som er adskilt fra familiene sine og de med spesielle behov på grunn av skader, sykdom eller funksjonsnedsettelse er særlig utsatt, sier Stensland.

FN understreker nå det enorme behovet for at nasjonale, regionale og lokale helsemyndigheter styrker barns tilgang til nødvendig beskyttelse og helsehjelp. Det er særlig behov for å styrke innsatsen i primærhelsetjenesten, der de mangler gode verktøy for å identifiserebarns hjelpebehov som grunnlag for å utvikle effektive og målrettede tiltak.

Håp om at flere støtter prosjektet økonomisk

– Barna og familiene deres trenger hjelp nå. Det er vår felles fremtid som står på spill. Norge og Europa har store muligheter til å bidra. Vi har sterke fagmiljøer, høy kompetanse og finansiell styrke. Da MÅ vi satse på å gi barna den hjelpen de trenger i tide, avslutter Stensland.

Prosjektgruppen har også fått såkornsmidler fra British Academy for å videreføre arbeidet for finansiering av et større prosjekt.

Nå er håpet at andre finansieringskilder, som Nansen-fondet og EU skal få opp øynene for å støtte prosjekter som har mål om å styrke resiliens, helse og beskyttelse av barn i krig.