Halvparten av alle menn forteller at de har opplevd fysisk vold

– Når så mange som 46 % av menn har opplevd alvorlig fysisk vold i løpet av livet, er dette å anse som et folkehelseproblem, konstaterer forsker ved NKVTS, Maria Teresa Grønning Dale. Hun var leder for den siste omfangsundersøkelsen av vold og seksuelle overgrep i Norge.

Kjønnsroller spiller fortsatt stor rolle

Vold rammer kvinner og menn ulikt. Flest kvinner utsettes for fysisk vold av noen de kjenner, og menn er mer utsatt for vold i det offentlige rom. Det er ikke uvanlig at volden kan være gjensidig, altså at samme person kan være både utøver og utsatt.

– Skal vi snakke om vold og overgrep, må vi snakke om det fra et større perspektiv. Vold er noe som angår oss alle, alle samfunnslag og alle kjønn. Det er store helsegevinster ved å forebygge vold. Å forebygge den fysiske volden ute i samfunnet, bidrar også til å redusere vold på andre arenaer. Menns erfaring må deles, sier Dale.

Se opptak av seminaret: Vold og menn – NKVTS 

Vold er et språk

Bente Lømo og Ingunn Rangul Askeland er psykologer og jobber ved behandlingstjenesten Alternativ til Vold (ATV). Dit kommer personer som utøver vold i familien for å få hjelp til å slutte å bruke vold og til å utvikle seg til trygge og omsorgsfulle partnere og foreldre.

– 8 av 10 menn som kommer til ATV har selv opplevd vold tidligere. Derfor er det naturlig for dem å mestre vanskelige situasjoner ved selv å bruke vold. Vold er en måte å håndtere konflikt eller andre ubehagelige og vanskelige situasjoner på.  Vi hjelper dem til å forstå sin egen rolle i situasjonen, håndtere følelsene sine og å ta ansvar.

Lømo forteller at mennene oftest oppsøker hjelp på grunn av ytre omstendigheter.

– Det kan være press fra partner eller andre kvinner i familien, som søstre eller mødre, eller fra politiet. Dette er menn som til dels føler seg ansvarlige for situasjonen, men også misforstått, sier Lømo.

Presses til å utøve vold

Gunnar Svensson, Politioverbetjent i Kripos, snakket om hvordan vold gav status og ære blant unge gutter i enkelte minoritetsmiljøer. Han etterlyser en mer aktiv rolle og ansvarstagen blant foreldrene til disse ungdommene.

– For noen er vold kanskje den eneste formen for disiplin de har opplevd. Mange av guttene er opplært til å sette familiens ære høyt. Ser de noe som går utover den, tenker de at de må handle, sier Svensson.

Det handler om utenforskap og tilhørighet

Sveinung Sandberg, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, har forsket mye på unge menn med innvandrerbakgrunn. Han forteller at det er ikke innvandringen som er årsaken til voldsproblemet, men forholdene mange med minoritetsbakgrunn lever under.

– Vi snakker om to ulike krefter som driver unge inn i vold og kriminalitet. Push-faktorer som fattigdom og utenforskap, og pull-faktorer som spenning, penger og makt, sier Sandberg. Han legger til at denne gruppen unge menn har behov for gode maskuline forbilder, slik at de får øvd seg på å bli gode menn.

– En enkel løsning i miljøer der det er mye ungdomskriminalitet er idrett. Vi ser at de som får holde på med organisert idrett i større grad holder seg unna gjenger og ungdomskriminalitet. Det handler om tilhørighet, sier Sveinung Sandberg.

– Og så må vi løfte blikket litt når det kritiseres her til lands at vi har så mye kriminalitet og vold, fordi det er ikke faktum, sammenliknet med andre land.

Vold og maskulinitet

Ifølge Monika Rosten, forsker ved NOVA på OsloMet, er det like mange menn og kvinner som utsettes for partnervold, men andelen utsatte menn som søker om hjelp i ettertid er lavere enn for kvinner.

– Det er større åpenhet rundt at menn utsettes for vold av parter nå enn før, men fortsatt finnes det fordommer. Menn som er utsatt for vold har en lengre vei å gå for å bli trodd. Mange opplever at det å være utsatt for vold ikke passer inn i samfunnets forståelse av hva det vil si å være en mann, forteller Rosten.

Flere av mennene hun har intervjuet strever med hvordan de kan fremstille seg selv som en sterk og ansvarsfull mann, samtidig som de er utsatt for vold. Menn har i mye større grad enn kvinner behov for å legge en verdighetsstrategi når de skal fortelle om volden de har blitt utsatt for.

Særlig mennene som er utsatt for vold av kvinnelig partner opplever skam. De bagatelliserer volden de har opplev for å ivareta bildet av seg selv som en verdig mann.

– Vold er knyttet til maskulinitet. Selv de som blir utsatt for vold, prøver å fremstille sin situasjon uten at det skal gå på bekostning av deres maskulinitet, forteller Rosten.

Se opptak av seminaret: Vold og menn – NKVTS 

Maskulinitet og sårbarhet

Dale sier at alle har en risiko for å bli utsatt for eller utøve vold, men at jo flere sårbarhetsfaktorer du sjekker av på, jo større risiko har du for å bli utsatt for vold.

– Vi må utvide menns handlingsrom slik at det kan bli oppfattet som maskulint å være sårbar, å vise følelser og å vise omsorg. Utvidelser av kvinners og menns handlingsrom er med på å gjøre samfunnet mindre voldelig, sier Dale.

Innlegget til Sveinung Sandberg kom dessverre ikke med i opptaket. Som erstatning lenker vi til hans kronikk i Aftenposten der han gjør rede for mye av det samme som han snakket om under seminaret.