Adult refugees’ perspectives on the impact of trauma and post-migration hardships on learning.

Mange mennesker med flyktningbakgrunn har opplevd alvorlige traumer, og møter ofte i tillegg store utfordringer etter ankomst i det nye landet (Li et al., 2016; Nissen et al., 2022). Mange sliter med å lære seg det nye språket, noe som er viktig for å kunne delta i arbeidsliv og samfunnsliv i det nye landet (f.eks. Söndergaard & Theorell, 2004). Hva mener flyktninger selv påvirker læringen deres mest? Er det traumene, eller tenker de at det er andre faktorer som har større påvirkning?

For å finne mer ut av dette, intervjuet vi ti kvinner og tolv menn i alderen 19 til 57 år, som deltok eller hadde deltatt i Introduksjonsprogrammet. Deltakerne fylte også ut to spørreskjemaer, ett om traumeerfaringer og ett om traumereaksjoner. Å ha traumeerfaringer var ikke et krav for å delta.

Funnene våre

Så hva fant vi? I snitt hadde mennene opplevd 6.5 og kvinnene 5.8 ulike traumehendelser. Flere hadde slitt med søvnproblemer, flashbacks og konsentrasjonsvansker i årevis. De fleste mente at traumer påvirket læringen deres negativt, men i varierende grad. Noen følte at det påvirket dem hele tiden, andre at det avhang av situasjonen, og noen få mente at traumene ikke påvirket læringen deres i det hele tatt.

Flere opplevde for eksempel at ensomhet, depresjon, tvungen familieseperasjon, vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll kunne ha større negativ påvirkning på læring og oftere føre til skolefravær, enn tidligere traumebelastninger. En av mennene, som etter to års språkopplæring hadde nådd begynnernivået A1+ i norsk, sa: «De traumatiske erfaringene påvirker ikke læringen min i det hele tatt. Det eneste som påvirker læringen min er at jeg har vært atskilt fra familien min i mange år.» 

«Læringssorg» og vedvarende taushet rundt traumer

Flere av deltakerne satte ord på en side ved sorg som vi har kalt «læringssorg». Læringssorg var blant annet knyttet til en dyp følelse av tap når det gjaldt egen læringskapasitet, som vansker med å lære nye ting og huske ny informasjon. Dette var noe de følte skam over, i tillegg til at de også følte skam over traumene de hadde opplevd.

I hjemlandet snakket ikke lærerne om traumehendelser, selv når det var tydelig at eleven hadde blitt utsatt for grov fysisk vold. At lærerne ignorerte det som hadde skjedd ble beskrevet som verre enn den fysiske volden. Dessverre vedvarte ofte stillheten rundt traumer i Norge. Få hadde opplevd at lærerne i voksenklasserommet tok opp traumeeksponering som en mulig årsak til konsentrasjonsvansker, fravær og manglende læringsprogresjon. Deltakerne ønsket nødvendigvis ikke dype samtaler med lærerne om sine traumer og nåværende vansker, men flere uttrykte et behov for at lærerne visste nok til å anerkjenne innsatsen deres og vurdere progresjonen deres på denne bakgrunnen.

Læring påvirket av traumer og livsbelastninger

Studien gir innsikt i hvordan voksne flyktninger selv opplever at traumer og livsbelastninger påvirker læring, og understreker hvor viktig det er at alle som arbeider i integreringsfeltet har kunnskap om, og anerkjenner utfordringene. Slik kunnskap kan bidra til bedre læring i klasserommet, fremme lærer-deltaker-relasjoner, og gi nødvendig informasjon til beslutningstakere som skal utforme god og hensiktsmessig integreringspolitikk.

Les artikkelen på engelsk her.

Referanser

Li, S. S. Y., Liddell, B. J., & Nickerson, A. (2016). The Relationship Between Post-Migration Stress and Psychological Disorders in Refugees and Asylum Seekers. Curr Psychiatry Rep, 18(9), 82-82. https://doi.org/10.1007/s11920-016-0723-0

Nissen, A., Hynek, K. A., Scales, D., Hilden, P. K., & Straiton, M. (2022). Chronic pain, mental health and functional impairment in adult refugees from Syria resettled in Norway: a cross-sectional study. BMC psychiatry, 22(1), 571. https://doi.org/10.1186/s12888-022-04200-x

Söndergaard, H. P., & Theorell, T. (2004). Language acquisition in relation to cumulative posttraumatic stress disorder symptom load over time in a sample of re-settled refugees. Psychother Psychosom, 73(5), 320-323. https://doi.org/10.1159/000078849