Barndomstraumer og langvarige smerter hos barn, ungdom og unge voksne.

Barn og unge som utsettes for traumatiske hendelser kan reagere med kroppslige og psykiske plager og endret atferd. Eksempler på reaksjoner kan være hodepine, andre smerter, utmattelse, søvnvansker, redsel, tristhet, sinne, utagering eller tilbaketrekning. Hendelsene som kan utløse slike plager omfatter vold, seksuelle overgrep, mobbing, tap av nære, krig, terror og katastrofer, samt ulykker og andre svært truende eller grufulle hendelser eller situasjoner. Når personer under 18 år utsettes for slike hendelser omtales dette ofte som barndomstraumer.

Barndomstraumer og langvarige smerter hos ungdom og unge voksne henger sammen

Ny forskning viser en sterk sammenheng mellom barndomstraumer og langvarige smerter hos ungdom og unge voksne. Hvorfor det er slik har vi lite sikker kunnskap om, men forskning tilsier at både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer bidrar til sammenhengen. Det ser ut til at traumeerfaringer kan forstyrre vår grunnleggende opplevelse av verden rundt oss. Dersom trygghet ikke gjenopprettes, kan hjernens fortolkning av stimuli, inkludert smertestimuli, bli forstyrret. Endringer i kroppens stressrespons og medfølgende forandringer ser ut til å være en viktig underliggende mekanisme.

Barndomstraumer øker risikoen for psykiske plager som posttraumatiske stressreaksjoner, angst og depresjonssymptomer. Når de forekommer samtidig, kan psykiske plager og smerter gjensidig forverre hverandre. Frykt, katastrofetanker og unngåelsesatferd, som er typiske posttraumatiske symptomer, kan forverre smerteplagene og føre til større funksjonsnedsettelse. Etter traumeerfaringer kan hverdagslige sansestimuli, som lyder, lukter, synsinntrykk eller kroppsfornemmelser bli oppfattet som potensielle trusler. Forhøyet årvåkenhet for mulige farer i omgivelsene mobiliserer kroppens stressrespons, øker smertefølsomhet og påvirker søvn. Søvnforstyrrelser kan bidra ytterligere til økt smertefølsomhet. Samtidig kan smerter bidra til mer psykiske plager som frykt, katastrofetanker og unngåelsesatferd.

Ensomhet gjør vondt verre, mens støttende relasjoner og deltakelse i fellesskap på skole og fritid kan beskytte mot utvikling av langvarige smerter. Barn og unge utsatt for barndomstraumer er i en særlig sårbar situasjon dersom de også mangler trygghet, omsorg og støtte fra sine nærmeste. Dette kan være tilfelle dersom overgriper er omsorgsgiver. Manglende erfaring av trygge relasjoner kombinert med posttraumatiske stressreaksjoner, som redsel, sinne eller hyperårvåkenhet kan gjøre det vanskelig for unge utsatt for barndomstraumer å etablere trygge relasjoner til andre.

Bruk av medikamenter

Ungdom og unge voksne som har opplevd barndomstraumer bruker mer smertestillende medisiner enn jevnaldrende. Dette gjelder både reseptfrie og reseptbelagte smertestillende medisiner, inkludert vanedannende medisiner som opioider. Dette kan medføre høyere risiko for uheldig bruk av opioider senere i livet. Opplevelse av håpløshet, hjelpeløshet og tap av tiltro til seg selv og omgivelsene, som er vanlige reaksjoner etter traumer, kan gjøre krevende behandling mot smerter mer utfordrende. Symptomlindring ved hjelp av medisiner kan fremstå som et enklere, mer tilgjengelig alternativ. Hyppig og vedvarende bruk av smertestillende hos ungdom og unge voksne som har opplevd barndomstraumer, kan tyde på at de ikke får tilstrekkelig hjelp for sine smerter og psykiske plager i tide.

Det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på sammenhengen mellom barndomstraumer og smerter i møte med unge med langvarige smerter. Ved å gi unge med smerter en mulighet til å fortelle om barndomstraumer og ledsagende plager som søvnproblemer og psykiske vansker, kan personer med forhøyet risiko for et forløp med langvarige smerter og hyppig bruk av smertestillende identifiseres tidlig. Dette gjør det mulig å tilpasse behandlingen, for eksempel ved å sørge for målrettet traumebehandling. Studier blant voksne har vist at traumebehandling kan ha effekt både på PTSD og smerter. Dette har vi lite kunnskap om blant barn, og vi trenger mer forskning på hvordan vi bør håndtere smerter etter barndomstraumer blant barn og unge.

Fulltekst: Barndomstraumer og langvarige smerter hos barn, ungdom og unge voksne.