Endringsvillighet blant en gruppe norsksomaliere.

Studien avdekket to interessante paradoks: Det første paradokset er at til tross for en gjennomgående negativ holdning til kvinnelig omskjæring, er det få som engasjerer seg aktivt for å motarbeide praksisen.

Studien viser at selv om mange norsksomaliere anser kvinnelig omskjæring som en utdøende praksis, opprettholdes mange av de kulturelle verdiene som ligger til grunn for den. For å oppnå varig og motstandsdyktig endring, kreves det derfor en bredere innsats. Studien er gjort i en norsk kommune med en mellomstor by og en stor somalisk befolkning. Forskningsmetodene inkluderte dybdeintervjuer og fokusgrupper, utført av forskningsassistenter med somalisk bakgrunn.

Ulik oppfattelse av omskjæring

Som nevnt var det første paradoksale funnet en motsetning mellom sterk motstand mot kvinnelig omskjæring, samtidig som det var få som engasjerte seg aktivt for å endre praksisen. Studien viser at deltakerne oppfatter omskjæring som en privatsak i Norge, i motsetning til i Somalia, hvor det er en sosial norm. Mange kvinner mener at menn og religiøse ledere ikke bør engasjere seg i tematikken, da det anses som kvinners ansvar.

Studien avdekker også sprik mellom kjønnene i synet på utbredelsen av kvinnelig omskjæring i Somalia. Menn har en tendens til å nedtone praksisen, muligens for å unngå stigmatisering. Kvinner rapporterer derimot om personlige erfaringer med press og mobbing knyttet til manglende omskjæring fra sin egen barndom eller ved besøk i opprinnelseslandet.

Relativt bred aksept for sunna-omskjæring

Det andre paradokset var en relativt bred aksept for såkalt sunna-omskjæring, fordi dette ble oppfattet som et mindre og ufarlig inngrep, samtidig som alle var sterkt motstandere av infibulasjon. Men til tross for motstand mot infibulasjon, var det også skepsis til førekteskapelig deinfibulasjon, da det kan bli tolket som et tegn på, eller medføre risiko for seksuell aktivitet før ekteskapet. Det henger sammen med hvordan jomfrudom og ekteskap vektlegges og forventes bevist gjennom en intakt infibulasjon.

Studien konkluderer med at for å fremme endring i en eksilkontekst, er det nødvendig å motvirke den økende tausheten og privatiseringen man ser her, samt å diskutere seksualitet og moral på en mer nyansert måte. Det er også viktig å styrke berørtes evne til å motstå press fra slekt ved besøk i Somalia. Det er også viktig å være bevisst på at folk har flere og brede referansegrupper de forholder seg til når de reflekterer og tar avgjørelser om kvinnelig omskjæring. De forholder seg ikke bare til forventinger fra slekt og familie eller andre somaliere i nærmiljøet, men også venner og andre nettverk på tvers av land og etnisk og religiøs tilhørighet. Tiltak bør derfor ha et bredt nedslagsfelt. Studien viser også et behov for å øke kunnskapen om kvinnelig omskjæring og konsekvensene den praksisen har, blant menn, da de generelt har lite kunnskap. Spesielt gjelder dette unge menn.

Dette kan funnene brukes til

Funnene kan brukes til å utvikle mer effektive tiltak mot kvinnelig omskjæring blant somaliere i Norge, ved å ta hensyn til de spesifikke utfordringene og motsetningene som er identifisert i studien. Særlig viktig er det å adressere de underliggende kulturelle verdiene og sosiale normene som bidrar til å opprettholde praksisen, herunder motstand mot før-ekteskapelig deinfibulering og støtte til eller aksept av sunna-omskjæring, selv om det er en generell motstand mot kvinnelig omskjæring.

Les hele publikasjonen her.