‘My child could have died’: counterfactual thoughts and psychological distress in parents of trauma survivors.

Forskning viser at foreldre til traumeoverlevende har økt risiko for å utvikle posttraumatiske stressreaksjoner (PTSR), med forhøyede nivåer av angst og depresjon i lang tid etter barnets opplevelse. Tidligere forskning har vist at etter terrorangrepet på Utøya i 2011 hadde foreldre til overlevende fem ganger høyere nivåer av PTSR og tre ganger høyere nivåer av angst og depresjon sammenlignet med normalbefolkningen (Thoresen et al., 2016).

Hva hvis det kunne gått annerledes?

Når ens sønn eller datter har opplevd en livstruende hendelse, kan foreldre i etterkant bli fanget i kontrafaktiske tanker – forestillinger om hva som kunne ha skjedd og hva de kunne ha gjort annerledes. Noen kontrafaktiske tanker kan handle om hvordan hendelsen kunne vært unngått (Hvis bare vi ikke hadde latt dem dra), mens andre handler om hvordan situasjonen kunne vært enda verre (De kunne ha blitt drept).

Tidligere studier har vist at psykisk helse etter traumer henger sammen med både hvor hyppig og hvor livaktig kontrafaktiske tanker forekommer, men dette har ikke tidligere blitt undersøkt hos foreldre til traumeoverlevende. I denne studien undersøker vi hvordan slike kontrafaktiske tanker henger sammen med psykiske helseplager hos foreldre til ungdommene som overlevde Utøya-angrepet.

Livaktighet henger sammen med helseplager

Blant de 310 foreldrene som deltok i studien, oppga 74 % at de på et tidspunkt hadde hatt tanker om alternative utfall av angrepet. Nesten en tredjedel oppga at de fortsatt hadde slike tanker ofte eller veldig ofte åtte år etter hendelsen.

Resultatene viser en klar sammenheng mellom hvor ofte foreldrene opplevde kontrafaktiske tanker, hvor livaktige disse tankene var, og foreldrenes psykiske helse. Høyere frekvens av kontrafaktiske tanker var forbundet med økte symptomer på PTSR, angst og depresjon. I tillegg ser det ut til at hvor livaktige disse tankene er, spiller en sentral rolle: Foreldre som ikke bare tenkte Hva hvis…, men også kunne se for seg alternative scenarioer med sterke sanseinntrykk og emosjonelle reaksjoner, rapporterte enda høyere nivåer av psykiske helseplager.

Helsepersonell må være oppmerksomme

Selv om kontrafaktiske tanker er en naturlig del av bearbeidelsen av en traumatisk opplevelse, viser studien at når slike tanker blir hyppige og livaktige, kan de bidra til langvarige psykiske helseplager. Dette understreker behovet for at helsepersonell er bevisste på hvordan kontrafaktiske tanker påvirker foreldrene til traumeoverlevende.

Funnene i denne studien understreker at det er viktig å øke bevisstheten om kontrafaktiske tanker i oppfølgingen av foreldre til traumeoverlevende. Fremtidig forskning bør undersøke om målrettede intervensjoner rettet mot livaktige og repeterende kontrafaktiske tanker kan bidra til å redusere psykiske helseplager etter traumatiske hendelser.

Les hele artikkelen her.